Smart solskjerming kan halvere kjølebehovet
Av Herman Arneberg Johnsen
Forsker mener det haster med å skape insentiver for å ta i bruk smart solskjerming.
Moderne norske boliger er energieffektive, men mangler ofte kjølesystemer. Resultatet er overoppheting i sommerhalvåret – et problem som enkelt kan løses med riktig solskjerming, ifølge SINTEF-forsker Andreas Aamodt.
Smart solskjerming kan løse problemet
Norske boliger bygges stadig tettere og mer energieffektivt, men mangler ofte løsninger for nedkjøling. Resultatet er at mange hjem blir ubehagelig varme om sommeren. Ifølge SINTEF-forsker Andreas Aamodt er smart, automatisk solskjerming en enkel og effektiv løsning.
– Solbelastningen på boliger kan tilsvare flere varmeovner på full effekt, sier Aamodt. Uten kjølesystemer blir solskjerming det mest energieffektive tiltaket for å regulere temperaturen.
Effektiv temperaturkontroll uten aircondition
Utvendig solskjerming hindrer solvarme i å slippe inn i boligen og gir dermed best effekt. Ifølge Aamodt er regulerbare løsninger som skjermer for varme uten å blokkere dagslys særlig effektive. Innvendig solskjerming har begrenset effekt, fordi varmen da allerede er inne i rommet.
– Utvendig regulerbar skjerming gir både lavere temperatur og godt dagslys, sier forskeren.
Behovet er størst i leiligheter, hvor beboere har mindre kontroll over lufting og skjerming. I ensidige boliger kan det også være vanskelig å slippe ut varme.
– Mange har ikke mulighet til å kompensere med lufting eller kjøling, da blir god solskjerming avgjørende, understreker Aamodt.
Solskjerming bidrar også til mindre behov for å åpne vinduer, noe som kan være gunstig i urbane strøk eller for allergikere.
Automatisering gir bedre komfort og lavere energibruk
Med smart styring kan solskjermingen tilpasse seg lysforhold og værdata automatisk – og bidra til bedre inneklima uten at beboerne trenger å gjøre noe selv.
– Systemet kan lære seg bruksmønsteret i boligen og justere skjermingen deretter. Når du er borte, senkes skjermene for å holde varmen ute. Når du kommer hjem, slipper dagslyset inn, forklarer Aamodt.
SINTEF skal i perioden 2025–2026 teste ut slike løsninger i samarbeid med OBOS Living Lab, hvor ulike teknologier for smart solskjerming skal måles og evalueres.
– Vi vil dokumentere hvordan teknologien påvirker både energibruk og inneklima, sier forskeren.
På vei inn i fremtidens byggstandarder
Smart solskjerming kan også bli en del av framtidens energimerking og byggeforskrifter. EU utvikler nå nye standarder for smarte bygg, og interessen vokser også i Norge.
– Det er stort potensial i å styre både gamle og nye bygg smartere. Vi bør få på plass insentiver for å ta i bruk slike løsninger nå, avslutter Aamodt.