Forskning: Søvn-personligheten din kan påvirke helserisiko

Er du typen som kjenner deg frisk og uthvilt om morgenen og jevnlig får nok søvn? Kanskje du heller er typen som bare trenger en liten middagslur etter jobb? Noen vil nok kjenne seg igjen i typen som alltid må bruke helgene til å ta igjen søvn, eller den som rett og slett aldri klarer å få nok søvn.

Dette er nemlig de fire søvnpersonlighetene amerikanske forskere ved Penn State College har funnet, etter å ha analysert søvnvanene til nesten 4000 mennesker over en tiårsperiode.

Forskerne så også hvordan hva slags søvnmønster man hadde, kunne påvirke fremtidig helse.

Resultatet ble publisert i tidsskriftet Psychosomatic Medicine tidligere i år.

Se video fra arkivet: Isabelle (12) spiller piano i søvne

Fire søvnpersonligheter

La oss gå gjennom de fire typene:

De med godt søvnmønster: De sovner og våkner omtrent på den samme tiden hver dag og sovner raskt etter at hodet treffer puta. Søvnen er uavbrutt og de våkner og føler seg uthvilte og klare for dagen.

For de som sliter med søvnen er dette en misunnet, og gjerne også en hatet gruppe.

Ny studie: Mangel på dyp søvn kan øke sjansen for å utvikle demens betydelig

LES SAKEN

Helge-soverne

Den neste gruppen kalles av forskerne for de som bruker helgene til å ta igjen søvn.

Denne gruppen bruker fridagene, da gjerne lørdag og søndag, til å prioritere søvn. Spesielt forsøker de å hente inn igjen den kvalitetssøvnen de ikke klarer å opparbeide seg gjennom uka.

Forskere har sagt at den ideelle søvntiden for voksne mennesker er mellom syv og ni timer søvn hver natt. Sover du kun seks timer hver dag i uken, vil du dermed ha et søvnunderskudd på mellom fem og ti timer å ta igjen på fridagene.

Forskerne slo fast at de som brukte helgene til å ta igjen søvn, ikke fikk store gevinster sammenlignet med de som ikke forsøkte å hente seg inn igjen, og at «helgesøvnen» dermed var et svakt substitutt.

Ikke se på klokka når du ikke får sove, råder forskere

LES SAKEN

Insomni

Søvnløshet, eller insomni, er den vanligste søvnlidelsen. Omtrent hver tredje voksne person har søvnløshet av og til, og mer enn ti prosent rapporterer om langvarige søvnproblemer. Insomni er hyppigere blant kvinner enn menn, og problemene øker med alderen, ifølge Store Medisinske Leksikon. Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix

Den tredje gruppen ble kalt de søvnløse , de som sliter med insomni. Disse opplever store problemer med å falle til søvn og holde seg i drømmeland. De slet også med å holde på energinivået på dagtid.

Ifølge Cleveland Clinic i USA er det estimert at så mye som hver tredje amerikaner sliter med symptomer på insomni. Søvnløshet kan ha negativ påvirkning på arbeidsoppgaver, forhold og øke sjansen for ulykker på arbeidsplassen eller i trafikken.

Blant gruppen som slet med søvnløshet over hele tiårsperioden, fant forskerne en større sannsynlighet for helseproblemer som hjerte– og karsykdommer, diabetes og depresjon.

7 timers søvn er ideelt for middel­aldrende og eldre

LES SAKEN

«Cowboystrekk»-gruppen

Den fjerde gruppen ble kalt middagslur-gruppen. Denne gruppen unner seg gjerne en «cowboystrekk» i løpet av dagen for deretter å sove relativt bra om nettene.

Etter halvmålt tid fant forskerne at om lag halvparten av forsøkspersonene befant seg i de to siste gruppene, og hadde søvnmønstre som ikke var optimale.

Gruppen som tok igjen søvn i fridagene, viste ikke tegn til økt risiko for kroniske sykdommer.

– Disse resultatene antyder at det er veldig vanskelig å endre søvnvanene, siden søvnhelsen er så innebygget i den generelle livsstilen vår. Det kan også tyde på at folk fortsatt ikke vet nok om hvor viktig søvnhelse er, sier førsteamanuensis Soomi Lee, ved Penn State’s College of Health and Human Development i en pressemelding. Hun ledet studien.

Dårlig søvn kan stå bak seksuelle problemer i overgangsalderen

LES SAKEN

Vanskelig å endre søvnpersonlighet

Studien viste også at omtrent 77 prosent hadde samme søvnpersonlighet etter ti år.

– Det styrker ideen om at måten vi sover på er ganske stabil. Dessverre tyder studien på at det ikke er gode odds for å bli en «god sover» med økende alder, hvis du ikke er det fra før, sier Cecilie Vestergaard Lund om studien til NRK, som omtalte studien først i Norge. Hun er lege og doktorgradsstipendiat ved NTNU og sier studien gir interessante svar.

– Dette kan absolutt være nyttig om det blir brukt på riktig måte. Det kan gi folk større bevissthet rundt egen søvn. For en del av søvnmønsteret vårt er jo atferd, og med større bevissthet kan man potensielt endre uønsket atferd, sier Vestergaard til NRK.