Kaller de deg grinebiter eller surpomp? Da vil du leve lenger og tjene mer enn gjennomsnittet!
Foto: Bigstockphoto.
Å være grinebiter er ikke så negativt som man skulle tro.
I mine yngre dager gikk jeg rundt med en jakke som var tapetsert med ytringer av typen “I hate people”, “I am not a people person” og det som verre var. Da hadde jeg fått nok av dette lykke-tyranniet som jeg mente var høyst reellt. For ved å rusle rundt og være blid og glad, elske hele verden og lulle seg inn i et teppe av pur glede, følte jeg at ingenting skjedde – ingenting produktivt, i alle fall.
Min egen “menneskehatende periode” gikk over og ble siden avløst av en fase med hjemmelagde buttons med påmalte smilefjes og ytringer av typen “Se alltid lyst på livet”! Fortsatt er jeg stor tilhenger av å omfavne hele følelsesregistret, og det burde ikke være noe mål å være glad hele tiden. Derfor tenkte jeg vi skulle se på grunner til at det er bra for deg å være sur, grinete, vrang, lite medgjørlig – kall det hva du vil.
Når vi er i skikkelig godt, gammeldags møkkahumør, utløser det mengder med adrenalin. Pulsen slår og hjertet pumper raskere, ja, omtrent som om vi skulle følt frykt. Men dette gjør deg også mer kreativ, modigere og motivert. Som grinebiter vil du sannsynligvis løse oppgaver mer innovativt og med en original vri, i motsetning til om du gjør det hvis du er nedstemt og trist. I alle fall om vi skal tro Professor Matthijs Baas sine studier, fra Universitetet i Amsterdam.
Grettenpeisene der ute bør også være klar over at de sannsynligvis tar gode valg, er flinke i forhandlinger, lever lenger, tjener mer og har bedre ekteskap enn sine glade brødre og søstre. Den australske professoren Joseph Forgas har kommet frem til at folk i dårlig humør generelt er bedre øyevitner, har lettere for å ta tak i problemene sine og rett og slett tenker klarere enn andre. Forgas har også kommet frem til at de har bedre kommunikative evner, og de uttrykker seg gjerne bedre skriftlig enn gladlaksene.
Grunnen til at mange allikevel er glad i de mindre muntre av oss henger antagelig sammen med deres evne til å si ting som de er og ikke pakke sannheten inn i bomull. Det er noe forfriskende over det, og i tillegg vil slike mennesker kanskje fremstå som troverdige og veloverveide. Ja, så er ikke de ikke de store humørsprederne, men så kan ikke alle kan danse tåpspissdans på kantinebordet hver fredag, for å si det enkelt!
Ikke overraskende har flere store ledere hatt et til tider mørkt sinn, slik som Winston Churchill og Abraham Lincoln. Men i stedet for å bli fanget av negativitet og mørke tanker, brukte de følelsene til noe konstruktivt. Vi kan jo bare minne om det vi skriver i avsnittet over!
På den andre siden: Ved å være lett til sinns frigjøres hormonet oxytocin, som blant annet gjør oss mindre oppmerksomme på farer og mer villige til å ta risikofylte valg. Vi blir mer tilbøyelige til å spise mer, drikke mer og kjøre dårlig, rett og slett.
Så neste gang du ber kona, naboen, sjefen eller hvem det skulle være om å ta seg en bolle eller skjerpe seg, bør du vel heller gi dem et klapp på skulderen. Føler du deg truffet, eller kjenner du en hissigpropp? Da deler du med dem, vet du!
Kilder: bbc.com/future, learning-mind.com, dailymail.co.uk, og elitedaily.com.
