Aimée Anne Duffy (35) tok verden med storm med sanger som «Warwick Avenue» og «Mercy» i 2008. Det samme året ga hun ut albumet «Rockferry», som hun vant tre Brit Awards for.

I 2011 kunngjorde hun at hun skulle ta seg en pause fra sangkarrieren, og siden har ikke fansen sett noe til henne. Nå, ni år senere, forteller hun at det var en traumatisk hendelse som gjorde at hun forsvant.

I et innlegg på Instagram skriver hun at det har tatt henne lang tid å fortelle sin historie, men at hun endelig er klar.

Les også: Slik gikk det med popduoen Baccara

– Dere kan bare forestille dere hvor mange ganger jeg har tenkt på å skrive dette. Hvordan jeg ville skrive det og hvordan jeg kom til å føle meg etterpå. Jeg vet ikke helt hvorfor dette er den riktige tiden, og hvorfor det nå føles befriende for meg å fortelle om det.

(Saken fortsetter under)

Se dette innlegget på Instagram

You can only imagine the amount of times I thought about writing this. The way I would write it, how I would feel thereafter. Well, not entirely sure why now is the right time, and what it is that feels exciting and liberating for me to talk. I cannot explain it. Many of you wonder what happened to me, where did I disappear to and why. A journalist contacted me, he found a way to reach me and I told him everything this past summer. He was kind and it felt so amazing to finally speak. The truth is, and please trust me I am ok and safe now, I was raped and drugged and held captive over some days. Of course I survived. The recovery took time. There’s no light way to say it. But I can tell you in the last decade, the thousands and thousands of days I committed to wanting to feel the sunshine in my heart again, the sun does now shine. You wonder why I did not choose to use my voice to express my pain? I did not want to show the world the sadness in my eyes. I asked myself, how can I sing from the heart if it is broken? And slowly it unbroke. In the following weeks I will be posting a spoken interview. If you have any questions I would like to answer them, in the spoken interview, if I can. I have a sacred love and sincere appreciation for your kindness over the years. You have been friends. I want to thank you for that x Duffy Please respect this is a gentle move for me to make, for myself, and I do not want any intrusion to my family. Please support me to make this a positive experience.

Et innlegg delt av @ duffy Feb. 25, 2020 kl. 10:12 PST

Det var en journalist som fikk Duffy til å åpne seg og fortelle om hendelsen hvor hun ble voldtatt og holdt fanget.

– Sannheten er, og stol på at jeg har det ok og er i trygghet nå, at jeg ble voldtatt, dopet ned og holdt fanget i flere dager. Selvfølgelig overlevde jeg. Å komme seg igjen tok tid. Det er ingen enkel måte å si dette, forteller hun.

Hun sier ikke noe om når den skremmende hendelsen skjedde.

Les også: Dette er de mest populære kvinnene på Spotify

– Lurer dere på hvorfor jeg ikke brukte stemmen min til å uttrykke smerten min? Jeg ville ikke at verden skulle se tristheten i øynene mine. Jeg spurte meg selv, hvordan kan jeg synge fra hjertet hvis det er knust? Og sakte men sikkert ble hjertet mitt helt igjen, skriver hun, og takker fansen for støtten.

I 2013 stilte hun opp til et sjeldent intervju med Esquire Magazine. Da fortalte hun at artistyrket hadde blitt for mye for henne.

– Jeg tok et steg tilbake. Jeg tenkte at nå må jeg roe ned. Alt ble så komplekst, så mye ansvar. Jeg ville synge folk i søvn, ikke styre Nasa. Plutselig ble jeg et produkt, en bedrift, en businesskvinne. Men mest av alt ville jeg være et menneske, sa hun den gang.